Fortelling fra bittelille juleaften

The Little Drummer Boy/Peace On Earth - Bing Crosby and David Bowie
eller
Christmas In Hollis  - RUN-DMC
eller
Wonderful Christmastime  (All The Best!) - Paul McCartney
eller
Santa Claus Is Coming To Town - Bill Evans
eller
Heavy Snow - Lightnin' Hopkins
eller
Soulful Christmas - James Brown
eller
Happy Xmas (War Is Over) - John Lennon
eller
Get Down Santa - The Jive Turkeys

Gavemysteriet

"Se hva jeg fant på internett," sa Haraldsen.
Han skrudde på dataen og satte seg i stolen. Skrivebordet var preget av svære ikoner.
"Hvorfor har du så store ikoner," spurte Kristobell.
"Jeg har parkinson," svarte Haraldsen og skalv så det sang etter.
"Det har jeg ikke lagt merke til," sa Kristobell mens han tenkte sitt om det.
På internett viste Haraldsen frem noen rare greier til Kristobell. Det var en nettside han hadde laget selv som omhandlet en eller annen konspirasjonsteori relatert til kvikk lunsj.
"Kjedelig," sa Kristobell ettertrykkelig. "La oss gjøre noe ann-"
Akkurat da banket en liten hånd på vinduet. Kristobell åpnet opp, og inn falt en liten, ikke mer enn femti centimeter høy, julenisse, en bitteliten julenisse.
"Hei bittelille julenisse," sa Kristobell. "Gjørru her'a?"
"Jo, nå skal du høre," sa denne skapningen som så frekt hadde avbrutt enda en kjedelig stund i livet til disse tullete guttene. "Jeg er Bittelille-Julenissen, jeg er her fordi det er bittelille juleaften og har en gave til Haraldsen. Jeg er forresten overrasket over at noen er våkne på denne tiden av døgnet, dere burde ha lagt dere for lenge siden."
"Vi har drukket en og en halv red bull hver," sa Haraldsen. "Forresten, den gaven høres bra ut."
"Ja, skal vi se," sa Bittelille-Julienissen da han romsterte rundt i den minste sekken guttene hadde sett. "Her er den, det er det du ønsket deg mest av alt."
Han slang en pakke til Haraldsen som rev i stykker papiret fortere enn fort. Innpakket i papiret var en pittebitteliten dame, mindre enn en plastdukke, av østasiatisk opprinnelse.
"Jamen, jeg ønsket meg en kjæreste, jo," sa Haraldsen.
"En postordrebrud var det nærmeste jeg kom," sa Bittelille-Julenissen.
"Ok, men hvorfor er hun så pittebitteliten," sytte Haraldsen.
"Alle gaver jeg gir ut må kunne karakteriseres som bitteliten eller mindre," forklarte Bittelille-Julenissen. "Hvis ikke ville jeg tatt all moroa fra den vanlige julenissen også skal jeg kunne klare bære disse gavene også."
"Ok," sukket Haraldsen.
Nisseskapningen klatret opp til vinduet igjen da Kristobell tok tak i ham og sa:
"Hva med meg? Hvor er min gave?"
"Hmm, ja, jeg kan likeså godt gi deg den nå. Hva er navnet ditt?"
"Kristobell."
"Kristobell Pedersen eller Kristobell Valiante Lugar Von Romsås."
"Kristobell Pedersen."
"Ok, jeg skal finne den, det er det du ønsket deg mest av alt."
"Jeg håpet på det," smilte Kristobell lurt.
Bittelille-Julenissen kastet en gave fra sekken sin og Kristobell tok imot.

Slutten